Datavirus, eller kun virus, er små dataprogrammer som spres til PC-er, nettbrett, smarttelefoner og servere. Virus bringes med en vert, for eksempel e-post. Viruset sprer seg ved å kopiere den skadelige programkoden inn i kjørbare filer, harddisker, oppstartssekvenser, dokumentmakroer, m.m.
Akkurat som virus i menneskekroppen kommer datavirus i mange varianter og kan påvirke din enhet på ulike måter. Noen er harmløse og bare irriterende, mens andre er direkte destruktive. Enheten din vil ikke måtte holde senga i en uke og gå på en antibiotikakur, men en alvorlig virusinfeksjon kan gjøre stor skade på datasystemet og nettverket. Datavirus kan låse eller slette filer, stjele data og enkelt spre seg til andre enheter i ditt nettverk.
Nettopp denne evnen til å reprodusere seg for videre spredning fra én infisert enhet til andre enheter er et kriterium for at det skal kunne kalles et virus.
Hva er de vanligste kildene til virus?
For privatpersoner var e-post tidligere den vanligste kanalen for spredning av virus, men i dag er enda flere kilder for virus:
- filmer, musikk, dokumenter og lignende du laster ned – ikke minst gratisprogrammer
- sosiale medier
- fildelingsprogrammer (torrents)
- nettsteder med pornografisk innhold
- diskusjonsfora og chattetjenester
Virusangrep rettet mot bedrifter
I den senere tid har vi sett at stadig flere norske bedrifter rammes av en ny, skadelig programvare med virus – nemlig løsepengevirus (ransomware). Ransomware kommer seg inn på datamaskiner via e-postvedlegg i spam, skadelige lenker eller programmer med sikkerhetshull.
I februar ble hjulfirmaet Røwdehjul rammet av et slikt løsepengevirus, også kalt kryptovirus – noe som fikk store konsekvenser fordi bedriften manglet tilstrekkelig med sikkerhetsfunksjoner, slik at viruset kunne ha vært unngått. Med kryptovirus benytter kriminelle ondsinnet kode til å kryptere filene på datamaskinen, serveren eller lagringsmedia. Mot et pengebeløp lover de å låse opp filene igjen, og i frykt for å miste uerstattelig informasjon føler mange bedrifter seg tvunget til å betale.
Bare i USA kostet løsepengevirus bedrifter opp mot fire milliarder kroner i fjor, ifølge FBI.
Lett å gå i virusfellen
I svindelforsøk rettet mot bedrifter er e-post fortsatt hovedverten for virus. De siste årene har vi sett en stor økning i e-postangrep, der målet er å lure folk til å åpne vedlegg som inneholder kryptovirus.
E-poster som tilsynelatende er sendt fra Skatteetaten eller inneholder en faktura, er klassiske svindelforsøk. Idet du åpner e-posten eller klikker på filvedlegget, setter du i gang krypteringsprosessen.
Les mer her om hvordan du kan unngå å gå i virusfella.
Bedre føre var enn etter snar
Som vanlig er det bedre å ta fornuftige grep på forhånd enn å måtte risikere å punge ut med løsepenger til cyberkriminelle for å få tilbake filer med bedriftskritisk informasjon. Å sikkerhetskopiere filene med jevne mellomrom er alfa og omega.
Ved å aktivere og konfigurere Enterprise Mobility + Security (EMS) i Office 365 får du en ekstra barriere som sikrer bedriften mot virusprogrammer på de ansattes enheter. E-postfiltertjenesten ATP gir sanntidsbeskyttelse mot skadevare, virus og skadelige koblinger sendt via e-post. Lillevik IT gir deg ATP og flere IT-tjenester til rett pris.
